Kort fortalt | Rentene stiger på inflasjonsfrykt
Markedsrentene har tatt seg markert opp på frykt for vedvarende høye energipriser og tiltakende konsumprisvekst. Norges Bank holdt renten uendret i går, men varslet kommende renteheving(er). Lærdommen fra 1970-tallet tilsier at sentralbankene framover vil prioritere å få ned inflasjonen selv om arbeidsledigheten skulle tilta.
Høyere markedsrenter
Allerede i forkant av Norges Banks rentemøte hadde markedsrentene trukket markert opp på frykt for tiltakende inflasjon, utløst av krigen i Midtøsten. 5-årig swap-rente i Norge har ikke vært så høy som den er i dag siden 2008.
Norges Bank varsler renteheving(er)
Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret på 4 prosent ved sitt rentemøte denne uken, men hevet samtidig renteprognosen markant. Den nye rentebanen indikerer 1-2 rentehevinger i år, og ifølge Norges Bank venter de at renten settes opp på «et av de nærmeste møtene». Dette betyr at renten kan settes opp allerede i mai. Slik sentralbanken ser det, var kostnads- og prispresset i norsk økonomi høyere enn ventet allerede før krigen i Midtøsten. Med stigende energipriser på toppen, øker faren for at inflasjonen kan ta seg opp fra et allerede forhøyet nivå. Krigens varighet blir avgjørende, og Norges Bank sier at dersom energiprisene skulle holde seg høye eller øke videre og bidra til enda høyere prisvekst enn man nå anslår, kan det bli behov for en enda høyere rente enn man nå ser for seg.
Fokus på inflasjonsmålet
På 1970-tallet stod verden også overfor en energikrise. Sentralbankene var den gang mest opptatt av arbeidsmarkedet, og utsiktene til høyere arbeidsledighet som følge av høye energipriser. Inflasjonen og inflasjonsforventningene ble dermed tillatt å stige markant, noe som etter hvert førte til en kraftig oppgang i renter.
Siden den tid har de fleste vestlige sentralbankene gått over til inflasjonsstyring, hvor sentralbankene søker å holde inflasjonen stabil rundt et fastsatt mål. Samtidig sikter sentralbankene mot høy sysselsetting og produksjon, men inflasjonen tillegges mest vekt. Inflasjonsmålet og lærdommen fra 1970-tallet tilsier at sentralbankene framover vil ha klart størst fokus på konsumprisveksten når de setter renten. Antakelig vil arbeidsledigheten måtte ta seg opp en god del før dette blir hovedbekymringen for sentralbankene.
Det betyr at jo lengre energiprisene holder seg høye, desto mer må pengepolitikken strammes til både i Norge og internasjonalt i tiden som kommer.