Innsyn & Utsyn, ESG | Wiersholm: Omnibusforslaget - forenklede regler for bærekraftsrapportering

Sammendrag

• Som en del av Omnibusforslaget fra EU, er iverksettelsen av CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) utsatt med to år for de selskapene som i utgangspunktet ville blitt underlagt rapportering etter CSRD i årene 2026 og 2027 (bølge 2 og 3).
• Store foretak av allmenn interesse, blant annet banker, kreditt- og forsikringsselskaper samt noterte selskaper (bølge 1) er ikke omfattet av utsettelsen, slik at disse må rapportere på CSRD for regnskapsåret 2024 nå i 2025.
• Omnibusforslaget innebærer ikke at CSRD avskaffes; det vil fortsatt gjelde for store selskaper, men det foreslås at kun selskaper med mer enn 1 000 ansatte omfattes (med særskilte krav til enten omsetning eller balansesum).
• Dersom Omnibusforslaget vedtas, vil rapporteringsplikten bortfalle for en rekke virksomheter som i dag omfattes av CSRD. Det antas at forslaget vil berøre om lag 1 000 norske selskaper.
• Foreløpig er det bare utsettelsen som har blitt vedtatt av EU, mens forhandlingene om "hovedendringene" i forslaget er planlagt høsten 2025.

CSRD - hvor står vi i dag?

Status i EU

De siste årene har EUs regulatoriske landskap blitt stadig mer komplekst med innføringen av nye rapporterings- og aktsomhetskrav. Flere medlemsland og virksomheter har uttrykt bekymring over administrative byrder og kostnader knyttet til implementeringen av nye regelverk, herunder særlig Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). I tillegg viser flere rapporter at EUs næringsliv taper konkurransekraft mot USA og Kina. Økte rapporteringsbyrder for næringslivet er pekt på som en av årsakene til dette.

Med dette som bakteppe lanserte EU-kommisjonen den 26. februar 2025 første del av den varslede "Omnibuspakken". Formålet med Omnibusforslaget er å redusere regulatoriske byrder for selskaper i EU, samt å styrke EUs konkurransekraft. EU-kommisjonen ønsker særlig å redusere rapporteringskravene for små og mellomstore selskaper, slik at fokuset rettes mot de største selskapene med størst påvirkning på bærekraftsforhold. Forslaget innebærer betydelige endringer i reglene for bærekraftsrapportering etter CSRD og taksonomien, noe som vil få konsekvenser for blant annet norske eiendomsselskaper.

Som en del av Omnibuspakken, ble det foreslått å utsette iverksettelsen av CSRD med to år, mens de øvrige endringene er til behandling i EU. Forslaget om utsettelse, kjent som "Stop-the-clock"-direktivet, ble raskt vedtatt, og trådte i kraft i EU den 17. april 2025. Det betyr at kravene etter CSRD nå er satt på vent for selskaper som ikke enda har rapportert etter CSRD, det vil si selskaper omfattet av bølge 2 og 3[1] og som skulle rapportert etter CSRD i 2026 og 2027. Utsettelsen får ingen betydning for selskapene omfattet av bølge 1, hvor rapporteringsplikten allerede er inntrådt. Disse selskapene (blant annet banker, kreditt- og forsikringsselskaper og noterte selskaper) må fremdeles rapportere på CSRD for regnskapsåret 2024, med frist 31. juli 2025.

[1] Bølge 2: Fra og med regnskapsåret 2025 med rapportering i 2026: Øvrige store foretak som oppfyller to av følgende tre kriterier: (i) balansesum ≥ MNOK 290, (ii) salgsinntekter ≥ MNOK 580, og (iii) ≥ 250 ansatte.

Bølge 3: Fra og med regnskapsåret 2026 med rapportering i 2027: Blant annet børsnoterte små og mellomstore foretak som oppfyller to av følgende tre kriterier: (i) balansesum MNOK 5 – MNOK 290, (ii) salgsinntekter MNOK 10 – MNOK 580 og (iii) 10 – 250 ansatte.

Forenkling av bærekraftsrapportering

Omnibusforslaget innebærer betydelige forenklinger og lettelser i kravene til bærekraftsrapportering etter CSRD. EU-kommisjonen foreslår blant annet å heve terskelverdiene for når et selskap omfattes av CSRD, slik at rapporteringsplikten faller bort for en rekke virksomheter som i dag er underlagt direktivet. Videre oppheves skillet mellom noterte og ikke-noterte selskaper ved vurderingen av om et selskap omfattes eller ikke. I tillegg innføres en frivillig rapporteringsstandard for selskaper som ikke er rapporteringspliktige etter direktivet, samt reviderte og forenklede ESRS-standarder (European Sustainability Reporting Standards). Forslaget innebærer også endrede krav til revisors attestasjon.

Nedenfor gir vi en nærmere oversikt over de konkrete endringene:

• Høyere terskel for å være omfattet: Kommisjonen foreslår å heve terskelverdiene for å omfattes av CRSD, slik at fokuset rettes mot de største selskapene med størst påvirkning på bærekraftsforhold. Terskelverdien for antall ansatte foreslås nå endret, slik at kun selskaper med mer enn 1 000 ansatte omfattes (dvs. selskaper som har mer enn 1 000 ansatte og enten en omsetning på 50 millioner euro eller en balansesum på over 25 millioner euro).
• Frivillig rapporteringsstandard: Kommisjonen vil innføre en frivillig rapporteringsstandard for selskaper som ikke omfattes av CSRD, men som ønsker å utføre bærekraftsrapportering på frivillig basis. Forslaget til standard er utarbeidet av det rådgivende organet EFRAG, og er basert på gjeldende standard for mindre virksomheter, VSME. Standarden vil ikke bare få betydning for selskaper som frivillig utarbeider en bærekraftsrapport, men vil også danne yttergrensen for hvilken informasjon rapporteringspliktige selskaper kan etterspørre i sin aktivitetskjede.
• Forenkling av ESRS-standardene: Kommisjonen ønsker å revidere ESRS-standardene som virksomhetene er pliktige til å rapportere i henhold til. Formålet er å redusere obligatoriske datapunkter og gi tydeligere retningslinjer, særlig om bruken av dobbel vesentlighetsprinsippet.
• Sektorspesifikke standarder: EU har tidligere varslet at det arbeides med å utvikle sektorspesifikke standarder, som skal gjelde i tillegg til de 12 generelle ESRS-standardene som allerede er vedtatt. Kommisjonen foreslår nå at myndigheten til å vedta disse standardene fjernes.
• Kravet til revisors attestasjon: Kommisjonen foreslår å videreføre bestemmelsen om at attestasjonen skal gis med moderat sikkerhet (istedenfor å stille enda strengere sikkerhetskrav til revisors attestasjon).

Status CSRD i Norge

CSRD er gjennomført i norsk rett gjennom regnskapsloven §§ 2-3 og 2-4, som trådte i kraft 1. november 2024. Den 11. april 2025 sendte Finansdepartementet ut høringsforslag om å gjennomføre Stop-the-clock-direktivet i norsk rett. Forslaget innebærer som nevnt utsatt rapporteringsplikt for selskaper som ikke enda har rapportert etter CSRD, slik at norske selskaper får de samme utsettelsene som i resten av EU. Høringsfristen var 23. mai, og det er forventet at forslaget vil vedtas om kort tid.

Dersom Omnibusforslaget vedtas og gjennomføres i norsk rett, vil det medføre at rapporteringsplikten faller bort for omtrent 1 000 norske virksomheter som i dag omfattes av CSRD. Finansdepartementet har uttalt at norske selskaper i utgangspunktet bør stå overfor de samme kravene som selskaper i EU. Det er derfor sannsynlig at vedtatte endringer fra EU vil gjennomføres i Norge. Det er likevel usikkert når forslaget eventuelt vil bli vedtatt i EU, samt hvilke endringer Rådet og Parlamentet vil gjøre. Inntil videre må norske selskaper derfor forholde seg til gjeldende regler i regnskapsloven.

Endringer i taksonomien

En effekt av CSRD er at det utvider anvendelsesområdet til EU-taksonomien, slik at de samme selskapene som omfattes av CSRD vil omfattes av taksonomiens rapporteringskrav. Flere av de foreslåtte endringene i CSRD er derfor også foreslått for taksonomien, herunder endrede terskelverdier og bestemmelsen om frivillig rapportering. I tillegg foreslås flere endringer som gjelder spesifikt for taksonomien. De viktigste endringsforslagene kan oppsummeres slik:

• Endret virkeområde: Kommisjonen foreslår å gjøre tilsvarende endringer i terskelverdiene for å omfattes av taksonomien som det er gjort for CSRD, slik at CSRD og taksonomien opererer med samme virkeområde. Det vil si at selskaper med under 1 000 ansatte nå faller utenfor taksonomiens virkeområde. Dersom selskapet både har over 1 000 ansatte og mer enn 450 millioner euro i omsetning, er selskapet fullt ut rapporteringspliktig etter taksonomien. For selskaper med over 1 000 ansatte og årlig omsetning under 450 millioner euro, foreslår Kommisjonen derimot et såkalt "opt-in"-regime. Dette innebærer at det kun er rapporteringsplikt der selskapet hevder at aktivitetene er helt eller delvis i samsvar med taksonomien. Selskapet skal i så fall rapportere omsetning og CapEx KPI-er, og kan velge å rapportere OpEx KPI-er.
• Revidering av rapporteringsmalene: Kommisjonen ønsker å forenkle rapporteringsmalene, blant annet ved å redusere antall datapunkter med 70 prosent.
• Fritak for ikke-vesentlige aktiviteter: Forslaget åpner for at et selskap kan utelate taksonomivurderinger for ikke-vesentlige finansielle aktiviteter. En aktivitet skal regnes som "ikke-vesentlig" dersom den står for mindre enn 10 prosent av omsetningen, kapitalutgiftene eller eiendelene i selskapet.
• Frivillig rapportering og rapportering ved delvis samsvar: Virksomheter som ikke er rapporteringspliktige etter taksonomien, kan likevel velge å utarbeide taksonomirapportering på frivillig grunnlag, samt ved delvis samsvar med taksonomien. Slik frivillig rapportering kan gi positive omdømmemessige og finansielle effekter (for eksempel ved bærekraftig finansiering).

Neste steg i EU

Rådet og Europaparlamentet forhandler nå om de foreslåtte Omnibusendringene. Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon den 23. juni 2025, mens Europaparlamentets posisjon er forventet i oktober 2025. Rådet stiller seg bak Kommisjonens forslag om å heve terskelverdien for antall ansatte. I tillegg foreslår Rådet å heve terskelverdien for årlig omsetning fra 50 millioner euro til 450 millioner euro. Dette innebærer en ytterligere innsnevring av virkeområdet til CSRD sammenlignet med i dag.

Forhandlingene ("trilogier") mellom Rådet, Parlamentet og EU-kommisjonen er planlagt fra oktober til desember 2025. Målet er at Omnibus-pakken vedtas innen slutten av 2025, men det er mulig at dette først skjer tidlig i 2026. Etter at forslaget er vedtatt i EU, vil den norske regjeringen vurdere hvordan endringene skal gjennomføres i norsk rett. Dette innebærer at det fortsatt kan skje endringer i forslaget, og det er derfor viktig å holde seg oppdatert om utviklingen.

Oppsummering

Dersom Omnibusforslaget vedtas, vil det medføre at rapporteringsplikten faller bort for en rekke virksomheter som i dag omfattes av CSRD og taksonomien. Dersom forslaget innføres, vil omtrent 80 prosent færre selskaper i EU være rapporteringspliktige.

Inntil videre er det usikkert hvor mange aktører i eiendomsbransjen som vil komme til å rapportere frivillig. Mye tyder imidlertid på at frivillig rapportering vil kunne styrke selskapets markedsposisjon, ettersom både leietakere, forsikringsgivere, långivere og andre interessenter etterspør slik informasjon. Dette illustreres også av at flere av de markedsledende norske aktørene i eiendomsbransjen ser ut å integrere bærekraftsrapportering i sin virksomhet.

Les Akershus Eiendom sin ESG-analyse her: Innsyn & Utsyn, juni 2925 | ESG: Grønt hvileskjær for næringseiendom?

Team