Makro

Innsyn & Utsyn, Makro | Svak vekst i arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet i Oslo har de siste årene vært svakere enn på landsbasis, og svak sysselsettingsvekst vil trolig også prege de nærmeste årene. De neste 10-20 årene vil trolig veksten i arbeidsstyrken i Oslo være betydelig lavere enn i tiårene før pandemien.

Lav sysselsettingsvekst de nærmeste årene

Sysselsettingsveksten i Fastlands-Norge har vært relativt svak de siste par årene. Etter å ha ligget på 1,4 prosent per år i snitt i perioden 2004-2019, har sysselsettingsveksten på landsbasis bremset opp til rundt 0,6 prosent årlig siden 2024. Siden 2024 har sysselsettingsveksten i Oslo vært lavere enn for landet som helhet, mens den i de oljedrevne regionene på Vestlandet har vært sterkere. De siste kvartalene har imidlertid sysselsettingsveksten bremset mer opp også på Vestlandet.

Ser vi nærmere på Oslo, ser vi at sysselsettingen innenfor helse, offentlig administrasjon og forsvar, samt hotell og restaurant, har styrket seg noe de tre siste årene, mens andre sektorer har hatt flat eller fallende sysselsetting. Ifølge Norges Banks regionale nettverk, venter varehandelsbedriftene en oppbremsing i sysselsetting på kort sikt, mens tjenestesektoren og bygg/anlegg venter uendret sysselsetting.

De nærmeste to årene spår Norges Bank en videre oppbremsing i sysselsettingsveksten til en årlig rate på rundt 0,3 prosent for norsk økonomi samlet. Dette er svakere enn den antatte veksten i arbeidsstyrken, og sentralbanken antar derfor at arbeidsledigheten vil ta seg noe opp.

Ifølge NAV er den registrerte arbeidsledigheten fortsatt lav, også i Oslo, men SSBs arbeidskraftundersøkelse indikerer at det fins mer skjult ledighet, for eksempel unge voksne som ikke får jobb, men som heller ikke melder seg som arbeidsledige.

Fremtidens arbeidsstyrke vokser mindre

I årene som kommer vil trolig arbeidsstyrken i Oslo vokse langsommere enn den gjorde fra starten av 2000-tallet og fram til pandemien. Oslo Kommune antar at befolkningen øker fra ca. 725 000 i 2025 til 831 000 i 2050, altså med rundt 106 000 personer. Samtidig antas andelen av befolkningen over 67 år å øke fra 12 til 18 prosent. Det innebærer at rundt 63 000 personer vil være i aldersgruppen 67+, mens bare rundt 43 000 av de 106 000 nye innbyggerne vil være aldersgruppen under 67 år.

Oslo kommune anslår videre at befolkningsveksten i arbeidsfør alder hovedsakelig vil komme blant gruppen 40–66 år, mens gruppen 19–39 år forventes å falle. Dersom man videre baserer seg på SSBs anslag på yrkesdeltakelse i ulike aldersgrupper i dag, innebærer dette at det vil komme 32 000-34 000 flere personer i arbeidsstyrken i Oslo fram mot 2050, eller 1300-1400 personer per år. Dersom man også antar at yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 67-74 fortsetter å stige, kan man se for seg at arbeidsstyrken kan vokse med noe sånt som 1500 til 2500 personer per år, eller med 0,4-0,5 prosent i året. Dette er vesentlig svakere enn i perioden 2004-2019, da arbeidsstyrken i Oslo steg med rundt 7500 personer i året, tilsvarende i underkant av 2 prosent per år. Årsaken til antatt svakere vekst i arbeidsstyrken i Oslo framover er svakere arbeidsinnvandring, i tillegg til en aldrende befolkning, samt en antakelse om mindre regional tilflytting til Oslo.

De siste årene har man nemlig observert negativ netto innflytting til Oslo fra andre regioner. Det er altså flere som flytter ut enn som flytter inn. Denne trenden antas å fortsette i årene som kommer, blant annet som følge av den demografiske utviklingen.

Oslos totale befolkning antas altså å vokse med i overkant av 4 000 personer årlig, mens arbeidsstyrken trolig vokser med under halvparten. Det betyr at veksten i kontorbasert sysselsetting får svakere demografisk drahjelp enn tidligere, samtidig som eldrebølgen øker etterspørselen etter helse- og omsorgsarbeidsplasser.