Innsyn & Utsyn, Makro | Usikkerhet rundt vekst og sysselsetting
Ifølge Norges Bank er det utsikter til nokså normal økonomisk vekst i år, men det er usikkerhet knyttet både til internasjonal handel og norsk sokkel. I Oslo har arbeidsmarkedet kjølnet, og vi venter at usikkerhet knyttet til økonomi og til AI vil bidra til at bedriftene forblir avventende og kostnadsbevisste på kort sikt.
I Norge tok BNP-veksten seg opp til mer normale rater i fjor etter å ha bremset betydelig opp i 2023 og 2024. Imidlertid er ulikheten svært stor mellom sektorene i norsk økonomi. Den sterkeste veksten har kommet fra leverandørindustrien og virksomhet relatert til olje- og gass. Varehandelen har slitt lenge, men styrket seg i fjor ettersom norske husholdninger som følge av bedret kjøpekraft i husholdningene. Utviklingen i bygg/anlegg har tatt seg opp, men er fortsatt svak.
Figur 1: Produksjon inneværende kvartal, Norges Bank regionale nettverk
Framover venter Norges Bank at økonomisk vekst vil ligge omtrent rundt nåværende rater, som anses for å være nokså normale for norsk økonomi. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til vilkårene for norsk eksport og til aktiviteten på norsk sokkel.
Figur 2: Norge: BNP, inkl. Norges Banks prognose
De store ulikhetene mellom bransjer i norsk økonomi, gjør også at forskjellene blir store mellom regionene i Norge. I Oslo, som har et høyere innslag av mer rentesensitive bransjer enn for eksempel Rogaland, har arbeidsmarkedet svekket seg de siste årene. Siden høsten 2023 har arbeidsledigheten tiltatt, og sysselsettingen har flatet ut.
Figur 3: Oslo sysselsatte, (venstre) arbeidsledighet registrert av NAV (høyre)
I tillegg til usikkerhet knyttet til de økonomiske utsiktene, observerer vi at innfasingen av AI skaper usikkerhet om videre sysselsettingsbehov hos enkelte bedrifter. Vi venter imidlertid ikke at bruken av AI og ny teknologi skal skape oppgang i samlet arbeidsledighet, verken i Oslo eller på landsbasis. Innføringen av ny teknologi vil kunne gjøre enkelte arbeidsoppgaver overflødige, men samtidig skapes nye. Dermed kan man få vridninger i arbeidsmarkedet, men trolig ikke en vesentlig oppgang i samlet arbeidsledighet. Over tid har man sett at ny teknologi nettopp bidrar til slike vridningseffekter, men samtidig økes produktivitetsveksten i samfunnet, som bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser over tid. AI og ny teknologi burde heller ikke påvirke sysselsettingen innenfor kontoryrker spesifikt. Personer som mister en kontorjobb, får seg mest sannsynlig en ny kontorjobb et annet sted. I Oslomarkedet observerer vi nå at sysselsettingen har svekket seg innenfor en del tjenester som retter seg mot bedriftsmarkedet, men samtidig ser vi at sysselsettingen trekker opp innenfor IKT-bransjen igjen. Dette kobles til økt etterspørsel etter AI-relaterte tjenester, inkludert implementering og opplæring.
Figur 4: Oslo: sysselsetting, kontoryrker
Vi tror altså ikke at AI og ny teknologi i seg selv vil skape oppgang i samlet arbeidsledighet. Vi tror imidlertid at bedriftenes usikkerhet rundt dette, på toppen av usikkerhet knyttet til norsk og internasjonal økonomi, vil gjøre at bedriftene fortsatt vil være avventende og kostnadsbevisste i tiden som kommer.